Ingen utsikter for RS-virus-forebygging i norge

RS-virus (respiratorisk syncytialvirus) er et svært vanlig og smittsomt luftveisvirus som sirkulerer i befolkningen hver vinter og vår. For de aller fleste oppleves infeksjonen som en helt vanlig forkjølelse, men viruset er også den hyppigste årsaken til at spedbarn under 1 år legges inn på sykehus med infeksjon i nedre luftveier. Store deler av Europa og hele Norden, med unntak av Norge, har fått på plass statlig finansierte vaksinasjonsprogrammer for å forebygge mot RS-epedemier. Når skal norske helsemyndigheter våkne opp? Vi bruker allerede store ressurser på å behandle RS-syke akutt og langsiktig (med tanke på langtidsskadene mange risikerer). I tillegg til å spare liv og helse, er forebyggende tiltak direkte kostnadsbesparende - og det vet regjeringen. Allikevel gjør de ingenting.

Voksne og større barn med RSV får som regel milde symptomer som tett eller rennende nese, hoste, sår hals og av og til lett feber. Små barn har naturlig trangere luftveier og viruset har lettere for å trekke lenger ned i lungene og forårsake bronkiolitt. For spedbarn under 1 år, og spesielt de under 3 mnd eller som er prematurfødte, kan infeksjon føre til hevelse og slimdannelse som gjør det tungt å puste, selv om barnet i utgangspunktet er friskt. Hos barn og voksne med nedsatt immunforsvar eller alvorlig underliggende hjerte- og lungesykdom kan RS-virus utvikle seg til alvorlig lungebetennelse eller føre til forverring av kronisk sykdom som astma, KOLS eller hjertesykdom. Situasjonen for de mest sårbare gruppene kan raskt bli akutt og livstruende.

Vinterepidemiene med RSV rammer særlig små barn. Omtrent 2 av 100 spedbarn legges inn med nedre luftveisinfeksjoner forårsaket av RSV før de fyller et år, og risikoen for barn som er født før termin er opptil tidobbel, forteller Kari Risnes, professor i barnemedisin ved NTNU og overlege i barne-lungemedisin ved St. Olavs Hospital til Dagens medisin. Hver vinter fylles barneavdelingene i Norge opp med til sammen 1000 RS-virus rammede barn under ett år. Mange trenger oksygenbehandling, pustestøtte og hjelp til ernæring. De fleste tilfellene kunne vært unngått.

Tallene taler for seg selv

Direktoratet for medisinske produkter (DMP) har beregnet at dersom Norge gir antistoff til spedbarn, kan det forhindre omkring 550–700 sykehusinnleggelser årlig. Vaksinasjon av gravide er beregnet å forhindre 374–408 årlige innleggelser (kilde). Vaksinen gir beskyttelse av barnet fra fødsel og første halve leveår. I følge Helsebiblioteket.no har nesten alle barn gjennomgått minst én RSV-infeksjon før fylte to år. Hvis et lungesykt eller prematurt barn med underutviklede lunger, smittes med RSV, kan det føre til varige strukturelle og funksjonelle endringer i luftveiene. Den mest uttalte og dokumenterte langtidsskaden er astma og gjentakende episoder med hvesende pust og tungpustethet (obstruktivitet) (kilde).

Innføring av forebyggende tiltak mot RSV for gravide og spedbarn er vurdert av DMP til å være direkte kostnadsbesparende for samfunnet. Fordi RSV er den hyppigste årsaken til alvorlig luftveisinfeksjon hos spedbarn, vil forebygging gir store gevinster både helsefaglig, kapasitetsmessig og samfunnsøkonomisk (kilde):

• Reduserte helseutgifter: Færre innleggelser gir umiddelbare økonomiske besparelser i form av frigjorte sykesenger, mindre medisinbruk og lavere personalkostnader.

• Lavere sykefravær for foreldre: Når små barn blir alvorlig syke, må foreldre være borte fra jobb for å pleie dem hjemme eller være med under innleggelse. Redusert smitte betyr betydelig færre tapte dagsverk for næringslivet og reduserte utgifter til pleiepenger for NAV.

• Frigjøring av kapasitet i helsevesenet: RSV-sesongen faller sammen med vinterens influensa- og korona-bølger. Ved å vaksinere en stor andel av de minste pasientene, avlastes barneavdelinger og fastleger i en kritisk periode.

Nye legemidler gjør forebyggende tiltak mer tilgjengelig

Forebyggende (profylaktisk) behandling i form av et monoklonalt antistoff markedsført under navnet Synagis, har vært tilgjengelig i omtrent 20 år allerede. I Norge har behandlingen kun vært tilbudt særlig utsatte barn under 2 år med alvorlig medfødt sykdom, immunsvikt, alvorlig hjerte-/lungesykdom eller ekstremt premature barn. Barn med CDH har fått innvilget behandling første leveår, og i noen tilfeller andre leveår. Behandlingen krever månedlige injeksjoner i smittesesongen.

I 2023 ble to nye legemidler lansert, noe som har gjort det mulig å forebygge alvorlig RS-virusinfeksjon i mye større grad:

• Abrysvo: En vaksine til voksne over 18 år, godkjent til bruk i svangerskapet. Vaksinen gir barnet passiv beskyttelse via antistoffer i 6 mnd etter fødsel.

• Beyfortus: Et nytt type monoklonalt antistoff for behandling av nyfødte og små barn i form av én enkelt sprøyte per smittesesong.

Fordelen med å bytte fra Synagis til Beyforus er blant annet at behandlingen kun krever ett enkelt sprøytestikk, kontra Synagis som må gis med 1-2 stikk i måneden i 6 måneder (hele smittesesongen). Kostnaden av behandling med Synagis i én sesong til et spedbarn lå i 2023 på omtrent 60.000 kroner. Dette er kun for medisinene, uten å regne med kostnadene rundt administrasjonen av legemiddelet.

Beyfortus fikk markedsføringstillatelse i Europa i 2022, men fordi produsenten Sanofi foreløpig ikke har markedsført eller gjort medikamentet tilgjengelig for salg i Norge, er det allikevel ingen som i praksis kan motta behandlingen. Så lenge Beyfortus ikke kan skaffes på norske apotek, behandles barn i risikogruppen fortsatt med det eldre antistoffet Synagis. Ingen utenfor risikogruppene har per i dag tilbud om forebyggende behandling i Norge. Abrysvo er tilgjengelig for kjøp ved Norske apotek, men er ikke tatt inn i barnevaksinasjonsprogrammet og må derfor dekkes i sin helhet av den som skal vaksineres og koster 2500kr. I mai 2025 godkjente DMP at sårbare barn i risikogruppen skulle få Beyfortus på blå resept. Men så lenge medisinen ikke er tilgjengelig på det norske markedet, har dette ingen verdi.

Striden bak tiden

Diskusjonen om hvem som har skylden for at Beyfortus per i dag ikke er allment tilgjengelig på norske apotek, er tosidig. Situasjonen skyldes en langvarig konflikt og strategisk uenighet mellom Sanofi og norske myndigheter. Sanofi har holdt tilbake medisinen fordi de krever at norske myndigheter innfører et nasjonalt vaksinasjonsprogram som omfatter alle nyfødte barn, og ikke bare risikogruppen.

Regjeringen har fått kritikk for å ha brukt svært lang tid på å vurdere tiltak for RS-beskyttelse, til forskjell fra våre naboland. DMP brukte over to år på metodevurderingene. Og tross at Folkehelseinstituttet (FHI) anbefalte å ta RS-forebygging inn i barnevaksinasjonsprogrammet, valgte regjeringen i revidert nasjonalbudsjett våren 2026 å ikke sette av penger til et nasjonalt vaksinasjonsprogram mot RSV for alle nyfødte.

Den eneste endringen etter to års behandlingstid er altså at Beyfortus er blitt godkjent på blå resept for risikogruppen, men så lenge legemiddelet ikke finnes på markedet har det ingen praktisk betydning, og med mindre Sanofi endrer standpunkt blir det heller ikke tilgjengelig før regjeringen innfører et nasjonalt forebyggende vaksinasjonsprogram mot RSV for alle nyfødte barn. Denne debatten har skapt sterke reaksjoner både blant barneleger og pasientorganisasjoner, og har blitt kalt en "helsepolitisk skandale" (kilde).

Regjeringen har per i dag ingen plan for å innføre forebyggende tiltak mot RSV, slik 22 andre land i Europa har gjort, tross at Verdens helseorganisasjon (WHO) i 2024 gikk ut med en anbefaling om at alle land bør innføre antistoff eller vaksine til gravide for å forebygge RSV hos spedbarn, og Folkehelseinstituttet (FHI) våren 2026 har anbefalt at vaksine til gravide eller antistoff til spedbarn tas inn i barnevaksinasjonsprogrammet. Norge er i dag det eneste landet i Norden som ikke har innført forebyggende tiltak (kilde).

Stortinget behandlet saken i mai 2026 og i juni kom vedtaket som lød “Stortinget ber regjeringen sikre vaksine til gravide eller antistoff til spedbarn som forebyggende tiltak mot RS-virus, og innføre det som et tilbud til alle snarest mulig, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte senest i løpet av høsten 2026” (Kilde).

Men så langt har det vært stille fra regjeringen, og kalenderen står allerede på siste dagen i september. Høsten er godt i gang og RS-sesongen 26/27 er bare en god måned unna. Det er allerede for sent for i år. Nå må vi håpe regjeringen tar ansvar innen neste år.