Ida

Historien er fortalt av Idas mamma Vilde

Vi fikk vite at Ida var alvorlig syk på ordinær ultralyd uke 20, og vi ble da gitt valget om å avbryte svangerskapet siden hun var så syk. Ida ble gitt mellom 40-50% sjanse til å klare seg etter fødsel. Livet vårt ble virkelig snudd på hodet. Vi var allikevel aldri i tvil, vi ville gi henne en sjanse. Vi var ukentlig på kontroller og samtaler, for tiden etter fødsel ville bli tøff, det ble vi forberedt på. Ida hadde også en kommende storebror på 1,5 år som vi måtte forberede oss på å være borte fra i lengre perioder. Det var vondt for både store og små. Fødselen var planlagt og igangsatt på St. Olavs hospital i Trondheim. Ida ble født vaginalt, og et stort team sto klare for å hjelpe jenta vår. Ida viste allerede ved fødsel at hun hadde valgt livet og bestemt seg for å kjempe. Hun lå ca. 3 uker på respirator, mens vi sto nervøse på sidelinjen og tok bilder, luktet og studerte jenta vår, som vi fryktet skulle dø.

Vi reiste hjem etter 2 tøffe måneder på nyfødt intensiv, med mange opp- og nedturer. Ida reiste hjem uten pustestøtte, men med ernæringssonde (NG) og fikk mat hver tredje time via matpumpe. Vi hadde nattevakter fra kommunen i ca 2 uker, før vi ønsket å gjøre ting selv, og følte oss trygge nok til det. Ida begynte å amme da hun var 3 måneder gammel, og ammet frem til 1 års alder.

Hun har hengt en del eller motorisk, og ble fulgt opp av både fysioterapeut og ernæringsfysiolog. Hun har vært mye plaget med luftveisinfeksjoner oppigjennom, men har klart seg godt med forstøver og ventoline mot slim. Ellers har Ida kun vært innlagt en gang pga corona ved 1 års alder. Hun hadde en runde med influensa og RS- virus nå i vinter (2023) som endte med ambulansetur, men vi slapp unna uten innleggelse. Nå er Ida ei energisk og aktiv jente på 2,5 år, som har tatt igjen jevnaldrende. Hun sliter en del med refluks, og følges tett opp på St. Olavs. Hun er nå på utredning for å se om hun trenger operasjon for dette. Ida er en skikkelig fighter!

Publisert 09.04.24